Skriveguide - En enkel introduksjon til hvordan man skriver på nett

Skriveguiden er en innføring i hvordan man  bygger opp en artikkel slik at den blir lesevennlig. I tillegg kan man fordype seg ekstra i språk. Hva er reglene for komma, mellomrom, bruk av overskrifter, forkortelser, ingress, brødtekst osv.? Dette kan du få svar på her.

FAQ for skriveguide

Tekst og struktur

God tekststruktur er viktig for lesbarheten og for navigering i innhold på artikkelnivå. For best mulig effekt, både for lesbarhet og tekstens troverdighet, bør tekstens struktur og utseende være konsekvent gjennom hele nettstedet.

Introduksjon

Tekststruktur omfatter bruk av overskrifter, ingress, avsnitt og lister. Dette inkluderer blant annet riktig kode og at det er tydelig forskjell mellom overskrifter av ulike nivå, og at brødtekst skiller seg tydelig fra alle overskrifter. Den beste måten å oppnå dette på er at det finnes en godt utformet mal som alle redaktører holder seg til, og ikke lager eget utseende på teksten

Løsninger som møter kravene i forskriften

Det er en rekke krav til tekststruktur for å tilfredsstille loven. Avhengig av hvilket publiseringssystem som benyttes, kan kravene løses ulikt teknisk, men grunnprinsippene vil være de samme. Innholdet må struktureres med korrekt kode, og må kunne forstørres uten tap av tekst eller lesbarhet.

Overskrifter

Overskrifter og rett bruk av overskriftsnivåer er kanskje det mest fremtredende virkemiddelet for å gi struktur og oversiktlighet til teksten. Mange brukere, både med og uten hjelpemiddel, benytter mellomtitler for å skumlese innholdet og finne det som virker mest interessant. Uten mellomtitler blir lange tekster tunge å lese.

Overskrifter kodes ved hjelp av overskriftelementene Overskrift 1 til Overskrift 3 i Acos' løsning, og disse deler opp teksten tilsvarende i kapitler og delkapitler i ulike nivåer.

Sidetittel skal være Overskrift 1

Hovedinnholdets tittel skal være den første overskriften i koden, og skal være på nivå 1 ved hjelp av elementet Overskrift 1. Dette gjelder også startsiden, som bør ha en synlig overskrift som tydelig formidler hvilken virksomhet brukeren har kommet til. Dette er gunstig både for søkemotoroptimalisering og for brukere med hjelpemiddel.

Overskriftsnivåer

Overskriftsnivåer brukes for å strukturere teksten, og er særlig aktuelt i redaksjonelt innhold.

Rekkefølgen på nivåene skal være korrekt. Nedover i nivå går du ett steg om gangen, oppover avhenger det av hvordan teksten skal bygges opp. Overskrift 1-Overskrift 1, Overskrift 1-Overskrift 2 er tillatt, Overskrift 1-Overskrift 3 er ikke tillatt.

Ingress og brødtekst

  • Ingress
    Ingressen er den første teksten etter overskriften. Ingressen bør være et kort sammendrag av teksten og beskrive tekstens hovedinformasjon. Ingressen skal bekrefte for leseren at det er den riktige teksten, og bør skille seg utseendemessig fra annen løpende tekst (teksten som skal skrives i feltet for brødtekst..
  • Brødtekst
    For best mulig lesbarhet for alle brukere, bør det ikke være mer enn 65-70 tegn per linje inkludert mellomrom. Da blir teksten mer innbydende og mindre overveldende, og er særlig viktig for blant annet brukere med lesevansker eller konsentrasjonsvansker.

Lister

Lister kan benyttes for å ramse opp informasjon. Fordelen med lister er at informasjonen blir strukturert både visuelt og i koden, og dermed blir informasjonen lettere å lese og forstå for alle brukere. Det kan være snakk om unummererte lister, nummererte lister, definisjonslister og/eller lister i flere nivå, og behovet vil ofte være forskjellig avhengig av informasjonen som skal presenteres.

 

Kilde: https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/losningsforslag-web/tekst-og-struktur#Brodtekst

 

Et eller flere ord

Sammensatte ord

Sammensetninger er ord som er satt sammen av flere selvstendige ord. De skal skrives som ett: frisørsalong, krumkake, lammelår, frityrsteik

Uttrykk som skal særskrives

alt saman / alt sammen
av di (nynorsk)
av garde / av gårde
den gong / den gang
den slags
ein del / en del
etter at
etter kvart / etter hvert
for lengst
(for) så vidt
for øvrig (bokmål)
i hvert fall (bokmål)
i staden for / i stedet for (men istedenfor, bokmål)
i så fall
langt (i)frå / langt (i)fra (også i tydinga «på ingen måte»)
mang ein / mang en
om bord
om lag
over bord
på ny(tt)
så menn
så som
så vidt (nynorsk: så vidt / so vidt)
til dels
til saman / til sammen
til stades / til stede
ver så god / vær så god


Uttrykk som har valgfri sammenskriving eller særskriving

for di og fordi
for resten og forresten
i alle fall og iallfall
så framt og såframt (bokmål også så fremt og såfremt)
så pass og såpass
like eins og likeins (nynorsk)
like ens og likeens (bokmål)
visst nok og visstnok

Uttrykk som får sammenskriving eller særskriving alt etter betydningen

altfor (= i for høg grad)
alt for (Alt for Noreg!)

eingong/engang (= omsider, fyrst)
ein gong / en gang (det var ein gong …)

ettersom (= fordi)
etter som (= etter kvart som) (også i uttrykket alt etter som

i følgje/følge (med) (= saman med)
ifølgje/ifølge (ifølgje vermeldinga blir det regn)

overalt (= alle stader)
over alt (= framfor alt, høgare enn alt)

 

Kilde: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Eitt_eller_fleire_ord/#valfri

Forkortelser

Liste over forkortelser og symboler i allmennspråket

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Link til språkrådets nettside om forkortelser

Kommaregler

Husk at vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive.

  • Komma mellom setninger som er bundet sammen med ogellerfor og men (alltid komma foran men)
    Else skjønte ingenting, men Eva lo hjertelig.
    Petter skifta jobb for tredje gang på to år, og Aud fulgte opp med sin andre skilsmisse på to år.
     
  • Ikke komma mellom to leddsetninger (bisetninger) dersom subjunksjonen ikke gjentas
    Hvis helsa holder og økonomien er i orden, drar vi på ferie til Mexico neste år.
    Men:
    Hvis helsa holder, og hvis økonomien er i orden, drar vi på ferie til Mexico neste år.
     
  • Komma etter leddsetning som står først i en helsetning
    Da Else kom, hadde de andre allerede spist.
     
  • Komma etter innskutt leddsetning
    Boka som lå på bordet, var mi.
     
  • Komma også foran innskutt leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen
    Direktøren, som hadde vært ute på rangel, møtte ikke opp.
     
  • Komma foran og etter forklarende tillegg
    Harare, hovedstaden i Zimbabwe, het før Salisbury.
     
  • Komma foran og etter tiltaleord, svarord og utropsord
    Ole, kan du komme hit?
    Kom hit med deg, din gjøk!
    Ja, det forstår jeg godt.
    Hei sann, den satt!
     
  • Komma mellom ledd i oppregning dersom det ikke står noen konjunksjon
    Berit, Else, Gerd og Marit
     
  • Komma etter anførselstegnet ved ordrett sitat og gjengivelse av utsagn når ytringssetningen kommer etter det siterte
    «Jeg kommer på fredag», sa han.
     
  • Ikke komma etter anførselstegnet når sitatet slutter med et spørsmålstegn eller utropstegn
    «Kommer du på fredag?» spurte hun.
    «Kom hit nå med en gang!» ropte hun.

 

Kilde: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Kommaregler/
Lovhenvisninger

Stor eller liten forbokstav? Lang eller kort tittel? Her kan du lære hvordan vi refererer til navn på lover.
Tema som tas opp:

  • Stor eller liten forbokstav
  • Tittel
  • Korttittel
  • Forkortelser
  • Utheving
  • Inndeling: paragraf og ledd
  • Ordenstall
  • Tegn og mellomrom
  • Genitivs-s
  • Målform

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Link til Språkrådets side om lovhenvisninger

Bruk av mellomrom

Mellomrom skiller ord og setninger fra hverandre.

Tema som tas opp

  • Ved skilletegn
  • Ved tankestrek
  • Store tall
  • Regnetegn
  • Ved tall og forkortelser

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Link til Språkrådet sider om mellomrom

Stor eller liten forbokstad

Temaet er ganske omfattende og artikkelen tar for seg område for område. 

  • Setningsstart
  • Etter kolon
  • Pronomen
  • Kongelige personer
  • Stat, stell og styre
  • Titler, tilleggsnavn og stillinger
  • Navn
  • Fag og emne
  • Lover
  • Himmelretninger
  • Dager, måneder og høytider
  • Bokstavord

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Link til Språkrådets sider om stor eller liten bokstav

Tid, tall og dao

Regler for skrivemåten av tidsuttrykk og talluttrykk

Tema som tas opp

Tid og dato

  • Dato
  • Årstall
  • Klokkeslett
  • Tidsrom

Tall

  • Små tall
  • Store tall
  • Omtrentlige tall
  • Tall med målenhet
  • Brøk og desimaluttrykk
  • Sammensetninger med tall som førsteledd
  • Hundretall og tiår
  • Ordenstall (rekketall)
  • «Andre» og «annen»
  • Telefonnummer
  • Bankkonto- og fødselsnummer

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Link til Språkrådets side om tall, tid og dato

Bruk av tegn. Semikolon eller punktum? Bindestrek eller tankestrek?

Semikolon eller punktum? Bindestrek eller tankestrek? Akutt aksent eller grav aksent? Svarene finner du her.

Tema som tas opp

  • Aksentteikn
  • Apostrof
  • Bindestrek
  • Hermetegn
  • Kolon
  • Komma
  • Punktum
  • Semikolon
  • Skråstrek
  • Tankestrek
  • Tegnsetting i formell e-post

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Link til Språkrådets sider om bruk av tegn

Praktisk grammatikk - Anbefaler å ta en titt her. Å eller og? De eller dem?

Tema som tas opp

  • Adjektiver og partisipper
  • Da eller når
  • De eller dem
  • Grammatiske termer
  • Imperativ
  • S-verb
  • Å eller og

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Link til Språkrådet sider om praktisk grammatikk

 

Skriveråd - En haug av råd.

 Anbefaler at man tar en titt på denne listen. Den er delt inn i mange elementer, deriblant sjekkliste for redaktører/skribenter
Temaet sjekkliste for redaktører vil bli en egen artikkel i denne serien Skriveguide for redaktører.

Da lista er lang må den enkelte navigeres seg inn på Språkrådets sider om temaet. Klikk på knappen nedenfor for å komme deg videre.

Tema som tas opp

  • Feil bruk av ord og uttrykk
  • Formell e-post
  • Framande bokstavar
  • Høflig form
  • Kjønnsbalansert språk
  • Navn på foretak
  • Namn på organisasjonar
  • Navn på språk
  • Navn på statsorganer
  • Navn på steder og personer
  • Nynorskhjelp
  • Ordlister
  • Preposisjonsbruk
  • Punktlister
  • På godt norsk – avløserord
  • Sensitive ord
  • Sjekkliste for skribentar
  • Stillingslysingar på nynorsk
  • Retningslinjer for god teksting
  • Transkripsjon av framande alfabet
  • Uttaleråd
  • Har du eit språkspørsmål?

Link til Språkrådets sider om skriveråd