Pilegrimsleia fra Namdalen er den nordligste leia i Norge. Gløshaugkirka i Grong er endepunktet for pilegrimsleia mot nord. Med de nye funna på Gløshaugen, at den tidligere stavkirka som stod der kan dateres tilbake til 1155, viser dette i enda større grad at stedet har vært et Olavssete. Den eksisterende kirka har som kjent vært framstilt som ”Olafshaug kyrkje i Harran fjerding” noe som kan tyde på at kirka ble vigd til St. Olav. Det samme er det med alterskapet i kirka fra middelalderen. Dørene til alterskapet framstiller St. Olav i lag med tre andre helgener fra katolsk tid. I middelalderen var denne kirka den øverste kirka i Overhalla prestegjeld og kirke for folket i de nordligste og østligste delene av Namdalen. Dette området var helt opp til 1800-tallet grenseland mellom det fastboende jordbruksfolket og de samiske områda. Helt opp til vår egen tid har vegforbindelsen fra Namdalen og videre nordover i all hovedsak vært kystvegen, og området som kirka dekte lå også slik sett i ytterkanten for middelalderens landeveger i retning nord-sør. Gjennom Nordleden har en i større grad synliggjort at også Namdalen var en viktig del av Nidaros bispedømme. Samtidig gir det en fin anledning til å sette fokus på de historiske linjene mellom ytterkanter og sentrum, samt mangfoldet av kulturelle tilpasninger som følge av ulike livsvilkår.
Kilde: Kirsten Joveig Gartland